Gjesteblogger Julie Rustad: En reise tilbake i tid..

Etter fire og en halv time oppe i luften lander vi endelig trygt, men litt hardt på gresk jord, trodde et lite øyeblikk at vi skulle lande i middelhavet. Flyvertinnen ønsker oss velkommen til Kreta og kan melde om fint vær! I det vi går ut av flyet slår en vegg med varme mot oss og det lukter Kreta.  Etter bagasjen er hentet, finner vi bilen og setter kursen mot sør-øst kreta, nærmere bestemt Makrigialos.

Trafikken her er ikke som i Norge; mor,far og barn suser forbi oss, alle på èn scooter mens bilen bak tuter for å komme seg forbi. I mange av de krappe svingene står det små kirker med lys inni, som et minnemerke for trafikkskadde. Men på andre siden av veien ser vi det krystall klare og turkise havet som skriker etter å bli badet i. To timer senere er vi fremme i Makrigialos hvor det sies at de beste strendene på Kreta ligger. Vi installerer oss på hotellrommet, og gjør oss klare til litt strandliv. Og ja disse strendene er nydelige!

Solen begynner å gå ned bak fjellene og opp i disse fjellene skal vi. Vegen snirkler seg oppover de bratteste fjellsidene, og er så smal at en skulle tro det fortsatt bare var ment for eseltransport.  Vi er på veg til landsbyen Agios Stefanos, der noen venner av hos har hus. I det vi kjører inn på torget roper de lokale grekerne, som sitter på kirketrappen; ”jasso” (hei på gresk). Luften er litt friskere her oppe i fjellene og vi føler at vi har reist mange år tilbake i tid, bare ved å kjøre i ti minutter fra hotellet. Vi går opp gjennom de smale gatene oppver i landsbyen, og på flere hjørner møter vi svartkledde greske koner som hilser på gresk. Vi møter våre norske venner og de inviterer oss med på kafe neôn (som er en av de 7 små tavernaene i landsbyen). Må innrømme at vi var litt skeptiske der vi satt på pinnestoler rundt et bord, i den smale gaten utenfor kafe’en. På muren satt det tre svartkledde greske koner, med hver sin brusboks med sugerør, og de var veldig interesserte i oss og fulgte godt med. Vi bestilte rødvin, som vi fikk fra en karaffel og i små kjøkkenglass. Den lille greske damen pyntet med forkle slik jeg bare kan huske fra gamle bilder, kom med flere små tallerkner.  På bordet hadde vi fått agurk med salt på, nøtter, ostebiter, dolmades(vinblader med ris inni), keftedes (små greske kjøttboller) og snegler.  De gestikulerte og snakket på gresk, og vi forsto at det de fortalte med stolthet, var at alt var hjemmelaget og produsert her i landsbyen; ”ochi supermarked” –ingenting er kjøpt.

Senere på kvelden sitter vi fortsatt ved samme bord, og vi storkoser oss! Flere av de lokale har satt seg ned, og laget et langbord hvor det prates gresk, norsk og engelsk omhverandre. En av de greske mennene begynner å nynne på greske viser, og rødvinen fylles opp samtidig som smårettene fortsetter å komme på bordet. Klokken nærmer seg midnatt, mørket og stillheten  inntar landsbyen.  Her er det ingen biler eller andre forstyrrende lyder, det eneste vi hører er gresshoppene og en fugl som plystrer.  Faktisk kan vi høre snorkelyder fra ett av nabohusene, der døra er erstattet med kun et forheng.  Vi går til sengs med mange gode inntrykk, og er klare for å oppleve landsbyen i dagslys neste morgen.

Jeg våkner plutselig av kirkeklokker og haner som galer. Ute på terassen er det deilig og varm allerede, himmelen er skyfri og solen steker mot husveggen. Klokken halv ni kommer brødbilen til landsbyen og vi sitter klare på torget sammen med de lokale og venter. Mens vi spiser frokost banker det på døren.  Der står nabodamen på ca 90 år med en pose full av granatepler, mandler og tomater. Hun skriker og prater på gresk og gir oss posen, vi svarer og takker så mye vi kan, selv om vi ikke forstår alt hun sier. Hun kaver og vinker og vi forstår at hun ønsker vi skal bli med og se på huset hennes.  Dette kan vi ikke takke nei til. Hun tar oss med opp en hvit, smal murtrapp og inn en liten blå dør. Huset er vel på størrelsen med mitt soverom hjemme i Norge. Her har hun et lite kjøleskap som hun stolt lukker opp og viser innholdet i.  I rommet er det ellers en seng, to pinnestoler, en grue borte i et hjørne, og en kleshaug dekket av et pent teppe.  Hun har også en liten tv. Vi blir bedt om å sitte og får servert raki og kjeks.  Det eneste hun har på de hvitkalkede veggene er et krusifiks over senga.  Vi takker for hennes gjestfrihet og går ut av huset med mange tanker i hodet.  I det vi går ned trappa, henter hun en flaske og kaster innholdet over og etter oss.  Vi har fått fortalt at det var hjemmelaget parfyme, og at det er en gest for å ønske oss vekommen igjen.

Vi takker vennene våre for en utrolig stor og koselig opplevelse. At man kan finne slike landsbyer og oppleve en flik av fortiden på denne måten, bare noen minutter unna hotellet er overveldende. Vi har virkelig fått innblikk i det orginale, ekte greske landsbylivet, og føler vi har fått både venner og opplevelser som vil følge oss videre i livet.

 Ønsker du å være vår gjesteblogger? Alle gjestebloggere som blir publisert er med i en konkurranse om et reisegavekort på 10.000,-