Gjesteblogger Anne Lund: Mitt første møte med Skiathos

Mitt første møte med Skiathos var i 2003. Vi ankom øya tirsdag 20. mai og hadde en uke på oss. Vi hadde rom på Megali Ammos House med havutsikt (nr.13). For et sted…vi ble forelsket med en gang. Været innbød ikke til et utesvevende strandliv så vi måtte finne på noe. Vi leide bil og fartet øya rundt og for en opplevelse det ble. Jimnyen fikk kjørt seg da. Noen steder var veien forrandret til et uttørket elveleie. Vi tok et hjul av gangen og tråkla oss frem. Kart og Skiathos er ikke alltid på bølgelengde så vi rota oss bort og rota oss tilbake igjen flere ganger, men vi fikk med oss det meste…..men vi fant ikke veien til Kastro…og det var et av hovedmålene med turen. Vi kom oss tilbake til byen ganske sent på ettermiddagen og bestemte oss for og prøve en gang til. Bilen skulle leveres kl 21.00 i byen så vi hadde ikke god tid. Opp i åsen bar det igjen, og nå var vi på rett vei. Så skjedde det igjen…vi kjørte feil. Vi skulle snu bilen og kjøre tilbake da det plutselig kom en bil rundt svingen. De stoppet ved siden av oss og ei ung jente kom ut og bort til oss…Dere skal til Kastro og har kjørt feil sa hun (hennes konklusjon)..ja nikket vi…Kjør etter oss sa hun og gikk tilbake til bilen, men hun kom tilbake igjen med en hvit gardenia som hun gav meg…den er fra pappaen min til deg sa hun og så gikk hun tilbake til bilen. Blomsten dufta himmelskt der den lå i bilen. Vi fulgte etter dem og snart var vi på parkeringsplassen ved Kastro. Vi vekslet to ord og de gikk før oss nedover stien. Det begynte og bli litt skymmert og alt var helt stille. Kastro kom til syne og vi ble helt bergtatt. Vi hentet igjen far og datter og de tok bilde av oss for oss og så gikk de igjen. Vi fulgte etter, men vi brukte litt tid på veien for det var så vakkert der. Det var bare oss 4 der ute. Verden var igjen et annet sted. Vi kunne høre havet og noen fugler ellers var det STILLE. Vi gikk gjennom byporten og nærmet oss den første kirken da vi hørte en alldeles vakker sang som fylte oss og alt rundt oss. Det var faren som sang så utrolig sårt og vakkert inne i kirken..vi ble stående helt stille og bare nyte….bergtatt. Vi sto en stund(nesten fastfrosset), men vi følte litt at vi var tilstede i noe som var veldig privat så vi fortsatte opp mot toppen. Sangen fulgte oss et stykke, men avtok i styrke og ble borte. Vi nøt utsikten på toppen en liten stund, men nå kom mørket sigende så vi gikk tilbake. Vi hadde bare vært borte en liten stund så vi regnet med og treffe de andre igjen, men kirken var lukket og de var vekk. Vi så de ikke forran oss på veien heller så vi regna med at de var igjen ute på Kastro et sted, men da vi kom til parkeringen så sto bare vår bil der…uforståelig. Det er nesten umulig på den korte tiden vi var vekk at de skal ha rukket og komme seg vekk uten at vi så dem forran oss. Det var akkurat som de forsvant i løse lufta…eller var det en vakker drøm…hvor kom de fra og hvor ble de av??? Det eneste som var igjen og som beviste at de hadde vært der var en hvit gardenia som lå i bilen. Vi kjørte tilbake til byen og leverte bilen og rusla hjem til hotellet for og sette blomsten i vann….begge fylt av en opplevelse som vi aldri vil glemme. Siden dengang er lukten av gardenia lukten av Skiathos for meg

Vår uke på Skiathos gikk mot slutten og vi hadde opplevd så masse. Det ble øyloffing til Skopelos og Alonissos og det ble en uforglemmelig dagstur til Athen og Akropolis. Dette ble en absolutt vellykket tur selv om badestranda slapp lettvindt unna oss. Det hadde blitt siste dagen før hjemreise før vi entra stranda bevæpnet med gode håndklær til og pakke oss inn i når solen forsvant bak en sky. Her skulle det soles så vi i allefall var litt solbrent når vi kom hjem. Vi flata ut og sugde til oss litt farge før vi bare måtte innse at det var kaldt og lite koslig . Vi rusla opp på rommet og begynte pakkinga som også venta. Så bar det ut i Skiathos-kvelden for og spise litt og ta farvel med den deilige øya. Vi skulle legge oss litt tidlig denne kvelden for vi måtte tidlig opp neste dag…men….På veien hjem gikk vi gjennom en taverna hvor det satt noen som vi var blitt litt kjent med. Kom og sett dere….og vi gjorde det. Bare en liten stund da…og et glass vin. Etter flere glass vin og en lang stund var klokka 01.30 og vi satt igjen med en journalist fra Dagbladet og hørte på hans historier fra hele verden. Fasinerende! Vi rakk såvidt nedom puta før det var på tide og sjekke ut og forlate vår fine utsikt på Megali Ammos House. Hit må jeg igjen!!!