Gjesteblogger: Stig Atle Grimsrud

Å leve, det er å reise

-noen tanker fra Thailand

Da ble det ikke Egypt allikevel. UD’s anbefalinger om å holde seg litt på avstand førte til akutt endring i ferieplanene. Litt synd, men samtidig veldig bra. Kongenes dal må vente, det ble nemlig Thailand i stedet! Det som til å begynne med skulle være 1 uke med snorkling, shopping og sol ved Rødehavet, ble plutselig til 2 uker med snorkling, shopping og sol ved Andamanhavet.

Skjønt, snorkling og shopping ble det en del av, sol ble det noe mindre av. I hvert fall mindre enn ventet. Mars, som ellers går for å være en av de varmeste, tørreste og mest solrike månedene i Thailand, ble mot normalt til en periode med veldig mye regn. Og da mener jeg mye regn. Regn som etterhvert ble til flom og evakuering i de verst utsatte områdene. Heldigvis hadde vi valgt Ao Nang i Krabi som vårt utgangspunkt, og vi var derfor utenfor fare. Ao Nang er også fri for barer og bråkete nattklubber, og dette fraværet gjør stedet både roligere og mer familievennlig enn mange andre turistområder i Thailand.

“Dette er en forbannelse” mente eldstesønnen, som først hadde gledet seg til Egypt, men som ble stanset av opprør og som nå ble hindret av regn. “Dette er en artig opplevelse” forsøkte jeg å trøste ham med. (Regn i Thailand er ikke det samme som regn i Norge. Tropisk regn er faktisk en opplevelse i seg selv!) “Det er mye i livet som ikke alltid blir som planlagt, heller ikke ferier. Da er det viktig å ha et åpent sinn og ha evnen til å kunne tilpasse seg nye situasjoner”, sa jeg med et tilgjort smil.

Jeg vet ikke om han var helt enig, i alle fall ikke i øyeblikket, men jeg tror han reflekterte litt rundt det. Det er mulig han hadde fjorårets Besseggen-tur i tankene, da regnet også uventet dukket opp og som gjorde at han måtte vandre gjennomvåt og kald de siste kilometerne ned fjellet.

Nye erfaringer gir perspektiv

For meg personlig er det å reise ensbetydende med å erfare noe nytt. Ny kultur, nye smaker, nye lukter og nye måter å gjøre ting på. Det setter mitt eget liv i perspektiv, og får meg gjerne til å se litt annerledes på tilværelsen. Dessuten er det fort gjort å tro at slik vi gjør det hjemme i Norge, er den riktige måten å gjøre det på. Men slik er det selvfølgelig ikke, og det er det viktig å være klar over.

Noe jeg raskt la merke til er hvordan de bruker kjøretøyene sine i Thailand. For det første, alle har en motorsykkel eller scooter. For det andre, nesten ingen bruker hjelm. For det tredje, det å kjøre tohjuling med oppslått paraply som ly mot regnet er ganske vanlig. Privatbiler, busser, taxier og motorsykler blir fylt opp til randen. Er det ikke plass inne i bilen, kan lasteplanet fint brukes til å frakte resten av familien, bestemor og bestefar inkludert.

Hjemme i Norge blir det ramaskrik hvis et barn sykler uten sykkelhjelm, eller hvis det sitter en for mye i bilen et kort stykke. Men er det egentlig noe å ta så på vei for? I Thailand sitter de jo på motorsykkelen uten hjelm, og asfalten er like hard der som her. Det skal allikevel sies at trafikkulykkene i Thailand er svært hyppige. Men kan vi lære noe? Kanskje vi kan lære at det finnes en mellomting mellom det å ikke beskytte og det å overbeskytte? Kanskje det overbeskyttede samfunnet vi er vant til i Norge får folk til å føle seg innesperret? Jeg må ut! Jeg må ha luft! Jeg må føle at jeg lever!

Å reise skaper harmoni

Når man reiser, ønsker man gjerne å se nye steder eller oppdage ny natur. Men nye oppdagelser trenger ikke nødvendigvis å være i form av pyramider, paradisstrender eller bortgjemte templer. Det trenger ikke å være noe i den ytre verden i det hele tatt. Når jeg reiser, forsøker jeg alltid å oppdage noe nytt ved meg selv. Noe i min indre verden som jeg ennå ikke har lagt merke til.

Opplevelsene i den ytre verden fører til nye oppdagelser i den indre verden. Det igjen skaper nye tanker, som til slutt fremkaller et nytt bilde av tilværelsen. Og når tilværelsen har skiftet farger, da har man oppnådd det jeg vil kalle det ultimate mål med reiser, nemlig å utvikle seg selv. Eller å “utvide sin horisont” som min mor ville betegnet det. Jeg tror nemlig motivet til folks reiselyst ofte kan bunne i et behov for å utvikle seg selv. Ikke bare i et ønske om en pause fra hverdagen. Med utviklingen av seg selv kommer også evnen til å bevisst styre sitt liv i forhold til sitt eget kompass, fremfor å måtte følge andres anvisninger. Den evnen betyr frihet, og frihet skaper harmoniske mennesker.

Thailand er en meget bra arena for å utvide sin horisont. Folket, maten, naturen, ja hele kulturen gjør at turister fra hele verden har Thailand som sitt favorittland. De besøker landet flere ganger i løpet av livet sitt, og det er en grunn til det. Jeg snakket med folk fra Norge, Sverige, Danmark, England, USA samt et kjærestepar fra Thailand som reiste til Ao Nang på samme måte som vi nordmenn reiser til Sørlandet. Flere av de jeg snakket med hadde vendt tilbake til Thailand på grunn av den vidunderlige naturen og de skjønne menneskene. For det thailandske folk er utrolig vennlige og blide vesener, og det til tross for at mange lever under det vi vil kalle fattigdomsgrensa. Kanskje penger faktisk ikke er veien til lykke når alt kommer til alt? Var Buddha inne på noe?

To ekstra dager

Flyet hjem til Norge ble utsatt to dager fordi veiene inn til Krabi flyplass var oversvømt. Jippi! Regnet hadde gitt oss to ekstra dager i smilets hjemland. Det betydde også to ekstra dager med paraply over hodet, men i Thailand er varmen såpass til stede at nedbør ikke er noe stort problem. Takket være regnet fikk vi med andre ord tid til å besøke Tiger Cave Temple som ligger i jungelen en halvtimes kjøretur unna Ao Nang.

Da vi kom til tempelet fikk vi beskjed om å holde godt på fotoapparat og andre eiendeler. Lokale tyver herjet rundt, og de stjal ofte det de fikk tak i hos nysgjerrige turister. Tyvene var en flokk små aper som hadde bosatt seg i trærne rundt tempelet, og de var notoriske kjeltringer som gjerne stakk av med ferieminnene. Jeg tok et godt grep rundt fotoapparatet før vi gikk inn i jungelen for å finne “The big tree”, et tusen år gammel tre som buddhist-munkene på stedet mente var hellig. Vi gikk også de 1237 trappetrinnene opp til en enorm gyllen Buddha-statue, hvor man kan se utover store deler av Krabi når været tillater det. Litt trim på tampen av reisen gjorde godt, og stølheten i leggmusklaturen vitnet om at trappeturen hadde vært lang og bratt da vi var nede igjen.

Resten av tida før avreise brukte vi blant annet på massasje, en fin forberedelse for kroppen når den skal tilbringe en del timer i et flysete. I Thailand er massasje svært billig, og et must for stive nordboere med behov for å mykes opp. Men ikke tro at det bare er deilig. Massørene er harde i klypa, noe musklene virkelig får kjenne.

Å leve, det er å reise

Vi hadde selvfølgelig noen ordentlige fine dager med sol. Når sola er fremme i Thailand er den meget sterk og varmen blir deretter. For en mann som kom rett fra kuldegrader i nord, var regnet nesten som en velsignelse. I det minste en befriende pause fra den steikende sola. Kroppen fikk den obligatoriske brunfargen etter bare 2 dager. Den første dagen var den kanskje mer rød enn brun, til tross for ivrig bruk av solkrem med faktor langt over det jeg regnet som normalt.

For å få en pause fra sol og strand, bestemte vi oss for å ta en “jungeltour”. Denne turen gikk til “Klong Thom”, en varm kilde inne i jungelen hvor vannet holder 40 grader. Jungelens eget spa som visstnok skal hjelpe mot både raumatisme og hudproblemer på grunn av alle mineralene i vannet. Utrolig herlig å ligge der og kjenne at hele kroppen virkelig slappet av. Turen inkluderte også et besøk til “Sa Morakot”, også kjent som “The Emerald Pool”. Dette er et naturlig basseng midt i jungelen hvor vannet har et vakkert grønnskjær etter mineralene i bunnen, og hvor det går an å bade. Jungelturen var en utrolig flott naturopplevelse jeg aldri kommer til å glemme.

Noen av soldagene ble selvsagt tilbrakt på enkelte av de mange øyene utenfor Ao Nang. Turen til Phi Phi-øyene med en svipptur innom Maya Beach og Bamboo Island er uforglemmelig. Bamboo Island er en vakker liten øy med kritthvit sand og glassklart vann, akkurat slik en paradisøy fremstilles i reisemagasinene.

Når man er på en slik øy føles det som om tiden står stille. Den indre og den ytre verden smelter sammen og livet bare er. Når jeg nå er hjemme og så smått har fordøyd alle inntrykkene, er det nesten uvirkelig. Denne ferien kommer til å sitte lenge i meg. Nei, Egypt må nok vente noen år til fordi jeg skal definitivt tilbake til Thailand. For å utvide min horisont enda mer. For å leve, det er å reise.

  • Flott tur selv om dere var nok ekstremt uheldig med att det skulle bli slikt et regnvær på den tiden av året.

  • Este

    Sååå utrolig “varmt” og godt skrevet.
    “Heier” på deg jeg.

  • Ståle

    Får håpe det ikke regner når vi drar med svigers. Har vært i Thailand to ganger før uten regn heldigvis. Bra artikkel!

  • May Kjersti

    Så fint skrevet! Fikk lyst til å reise jeg:)

  • Er du interessert i selvutvikling, kan du lese min blogg på http://www.dinevibber.no. Hilsen Stig Atle:)

Tagger