Gjesteblogger: Tove Mette Sønstebø

Thailand – et eventyr

Jeg og min samboer hadde lenge gledet oss til to ukers ferie i Thailand, og vi reiste i mars fra 10 kuldegrader til langt over 30 varmegrader. Det vi ikke gledet oss til var flyturen på ca 12 timer, men dette gikk mye bedre enn forventet. Vi hadde bestilt royal class med Ving som gir oss bedre seter, større benplass, 3-retters middag, gratis drikke og snacks fra barvognen, flere filmer og blader så vi koste oss veldig allerede på flyet. Vi skulle bo på Hotell Woraburi på Karon Beach som lå rett ved stranden, og dette var et kjempekoselig hotell. Frokostbuffeten på hotellet var kjempegod, og det var en egen kokk som sto klar hver dag for å lage omelett med valgfritt innhold for de som ville ha det. Det første vi syns var uvanlig var trafikken der nede, de kjører jo på venstre side! Jeg må innrømme at den første bilturen der nede gjorde meg litt svimmel, men det gikk bedre etterhvert. Det vanligste fremkomstmiddelet er taxi eller tuk-tuk som er små kassebiler. Det er også lokalbusser der, men den kjører veldig seint.

Den første kvelden gikk vi rundt for å bli kjent og spiste god mat, og det var jo så billig at vi måtte regne om flere ganger for å finne ut om det faktisk stemte, og det gjorde det. Litt over midnatt var det fortsatt 27 grader ute, og vi sendte noen varme tanker til de som var hjemme hvor det fortsatt var vinter. De første dagene var det strand, sol og bad, og temperaturen i vannet var 31 grader, det var så varmt og godt at det var nesten ikke til å tro. En kveld dro vi til Patong for å se, og der var det mye liv og røre! Det var biler, mopeder, mennesker, butikker, skreddere, restauranter, barer og tilbud om massasje overalt. Vi måtte jo også se Bangla Road som er kjent for sitt yrende natteliv og det er visstnok så mange som 1000 barer der, mer eller mindre tvilsomme, der finner du det meste. Alle var så blide og søte, de hilser og vinker og vil gjerne at du skal velge akkurat deres bar. Det var også veldig mye lysreklame der, så det minnet litt om et mini Las Vegas. Det var veldig morsomt å se på alt der, men vi var veldig glade da vi skulle tilbake til Karon Beach. En annen kveld var vi i Kata som nesten går i ett med Karon, her var vi på marked og spiste middag etterpå. På markedet kunne man kjøpe shortser, t-skjorter og olabukser for 20 kr! På veg for å finne tuk-tuk hjem, møtte vi en liten elefant borti gata som kunne mates med banan og den spilte munnspill og gjorde noen kunster for oss. Elefanten posterte også på bilde ved å løfte det ene frambeinet foran det andre, akkurat som en modell.

Vår første utflukt gikk til Phi-Phi Islands som består av flere øyer, så vi skulle da på båttur. Først fikk vi se Maya Bay hvor de spilte inn deler av filmen The Beach med Leonardo Di Caprio, og dette var et utrolig flott sted. Siden det var fullt med båter der kom vi ikke i land, men fikk isteden bade fra båten i en flott lagune med turkis vann, og måtte nesten klype meg i armen for å vite om jeg virkelig var der, for jeg har aldri sett maken. Vi spiste lunsj på en øy som het Phi-Phi Don, for så å kjøre til Bamboo Island og der var det såå fint, det var jo fint på tur utover også, men her var det en kjempefin strand som vi skulle være på noen timer og bade og snorkle. Siden vi var for feige til å bli med båten på baksiden av øya for å snorkle ved korallrev, prøvde vi litt på stranden siden vi aldri hadde gjort dette før. Jeg syns det var litt skummelt i starten men det gikk bedre etter hvert. Vi hadde med loff til å mate fiskene med, og det kom masse fisk som svømte rundt oss og ville ha mat, det var kjempemorsomt. Veldig mange steder i Thailand er det skilt som viser hvor høyt vannet var under tsunamien i 2004, og skilt om hvor langt det er til nærmeste evakueringsrute, også på denne øya var det slike skilt.

Vi besøkte også FantaSea, en fornøyelsespark som også hadde et kjempeshow med 18 elefanter og 200 artister på scenen, et fargesprakende fyrverkeri. Parken for øvrig var så godt gjennomført med små detaljer overalt, og selvfølgelig er det mye elefantdekor siden dette er Thailands nasjonaldyr. Absolutt verdt et besøk. Vi ville også være med på noe de kalte paradisturen, en overnattingstur i bungalower på Poda Island. Nok en gang på båttur, denne gangen til Krabikysten hvor vi fikk se de utrolig flotte kalksteinsformasjonene stikke opp fra havet. Vi har jo sett det på bilder, men trodde nesten ikke det kunne være så flott allikevel, skulle jo tro vi var i en film. Vi stoppet ved øya Koh Hong, og ble hentet med longtailbåter fra den store båten som kjørte oss inn til land. Her ble det lunsj og litt bading, og inne i en lagune på denne øya fikk vi en historie fra tsunamien om en kollega av guiden vår som hadde overlevd. På øya gikk det også en sti hvor vi gikk forbi rester fra flere båter som fortsatt ligger i skogen etter at de ble skylt på land, og det var veldig spesielt og være her og se det med egne øyne. Vi reiste videre til øya vi skulle være på, og fikk utdelt bungalowene. Det var ikke strøm før kl 18 på kvelden og frem til midnatt, og fra midnatt og frem til kl 06 var det heller ikke strøm, så det ble en VARM natt med lite søvn, men uforglemmelig. Dagen etter skulle vi inn til fastlandet for å besøke et par strender, og fikk også se noen apekatter underveis. Etter dette startet hjemreisen hvor vi fikk se Chicken Island og fikk en ny historie om en svensk kollega av guiden som også overlevde tsunamien og i tillegg reddet mange andre på denne øya, han ble omtalt som en helt i aviser etterpå. Siste stopp var bading og snorkling fra båten før vi satte kursen hjemover, og her fikk jeg også se korallrev med fisker og vet at dette vil jeg gjøre igjen. Det var en kjempefin tur, og jeg føler jeg har vært med i et eventyr.
På den siste utflukten vår skulle vi se flere ting, det første var å besøke en gummiplantasje, for å se hvordan de fremstiller gummi. Vi besøkte også et grottetempel hvor det ligger en 20 meter lang liggende buddha, og utenfor her var det også mange (frekke) apekatter. Båttur igjen, denne gangen skulle vi kjøre litt større longtailbåter, og ikke noe er så godt som en båttur i varmen. Vi skulle få se James Bond Island, her spilte de inn deler av filmen “mannen med den gylne pistol”, her lå også James Bond båten. Vi var ikke i land her, men det var det veldig mange som var . Vi besøkte også en muslimsk fiskerlandsby som er bygd opp på påler i vannet, og her bor det faktisk utrolige 1200 personer. Dagen før vi skulle hjem tok vi taxi til Khao Lak på fastlandet, for dette stedet ble veldig hardt rammet av tsunamien. Jeg hadde hørt at det ennå ligger en politibåt på land, og ville se denne og besøke det lille tsunamimuseumet for å se bilder. Det tok ca 2 timer å kjøre dit, vi kikket på båten som faktiske ser like hel ut selv om den ble skylt 2 km inn på land.

Taxisjåføren ventet i halvannen time og kjørte 2 timer tilbake, og hele turen kostet 600 kroner. Alt er så billig der nede så vi brukte mye mindre penger enn beregnet. Det var mange restauranter som hadde veldig god mat, både lokale og internasjonale retter, så her var det noe for alle og enhver.
Jeg vet at neste gang vi skal til Thailand, for det blir helt sikkert en neste gang, da vil vi til Krabikysten, for her var det så utrolig spesiell og flott natur, så dette vil vi se mer av.

  • May Holmedal

    Hurghada vs/El Gouna

    På sensommeren 2008 satte vi kursen for Hurghada for en ukes bryllupsreise – Større fiasko skal man lete lenge etter!
    Stranda var absolutt nydelig, temperaturen i vannet og på land likeså, men: Vi vet ikke om det er fordi det var Ramadan når vi reiste, eller om Hurghada fungerer så dårlig som vi opplevde:
    Det var som sagt varmt og nydelig på stranda, og da vil man veldig gjerne ha noe kaldt å drikke: Men innen kelneren endelig nådde ned til standa igjen (de måtte løpe opp til hotellet og ned igjen)var drikken varm :(
    Ingenting som fungerte skikkelig på hotellrommet bli fikset på det viset vi nordmenn er vant til: Der må man nemlig tipse på forhånd omman vil ha noe gjort – som egentlig er en selvfølge at skulle vært i orden i utgangspunktet! Først må man gi tips til sjefen til han som skal utføre jobben, og så må man og tipse han som utfører jobben! Gjør du ikke det fra dag 1 så må du regne med å havne laaaangt bak i køen for å få fikset ting!
    Det er store kulturforskjeller når det gjelder Egypt og europeiske land – helt ekstremt for oss hvertfall: Noe så korrupt som det er i Hurghada tror jeg man må lete lenge etter.
    Ikke var det koselig å gå på gatene der heller, for man ble mast på, dratt i osv for å komme inn i butikkene…..Det endte med at vi gikk i sikksakk de få gangene vi forlot hotellet på kveldstid for å tusle bort til Hard Rock Cafe som faktisk var det eneste trygge stedet å gå til.
    Men: mens vi var i Hurghada ble vi kjent med flere: Bla ett par som hadde vært i El Gouna ett år tidligere, så og noen til ble med på kveldstur dit:
    Noe så herlig og avslappende skal man lete lenge etter. Det var riktignok en lang taxi-tur som startet dramatisk dit, men det glemte vi så fort vi kom dit.
    Midt i ørkenen dukket det plutselig opp to små opplyste fossefall som var inngangen til El Gouna, og deretter en militærpost som alle måtte stoppe i : Sjåføren måtte gi fra seg førerkortet før han fikk kjøre oss inn.
    I El Gouna var det ingen biltrafikk, kun sånne små scootertaxier, og det beste av alt: Vi kunne gå ut og inn av alt som het butikker uten å bli dratt i og masa på, og ikk enok med det: Prisen som allikevel var kun en tredjedel av hva samme varer kosta i Hurghada kunne man faktisk også prute på!
    Vi fikk og lov til å å spise middag inne på det hotellet som venneparet hadde vært på tidligere: Kjempekoselig, og ikke minst rent og pent var det der.
    El Gouna er en liten plass, men skal man bare slappe av og finne roen så må det være stedet :)
    Hvordan det er å reise fra Hurghada til El Gouna på egenhånd slik vi gjorde i 2008 er jeg ikke sikker på at er så trygt lenger: Leste i avisen ifjor at det er mafia’r som stopper taxi’er og andre privatbiler i ørkenen og krever penger….
    Og apropos den dramatiske taxituren vår så startet den rett utenfor hotellet hvor vi bodde: Vi var 8 personer og måtte derfor ha to taxi: Men taxikøreglene der nede er annerledes enn vi er vant til: Bil nr 1 skal ha første tur, men bil nr 2 skal visstnok ikke ha neste! Den skal bil 3 ha! For vår del ble det bil 1 og bil 4, for de som kjørte bil 2 og 3 begynte rett og slett å slåss midt foran oss! Det strømmet politi til stedet, for det er væånet politi foran alle hotell og banker, emn de vinket bare taxiene avgårde: Vi “fant” de igjen….De hadde runda hjørnet hvor bil 3 rett og slett hadde krasja inn i bil nr 2, og der stod de og slo hverandre til blods!
    Og på tur hjem fra El Gouna – sånn rundt midnattstider – midt på motorveien så får vi øye på noe i veien…..først når vi nesten er på motehold så ser vi at det er en privat bil som kjører uten lys – mot kjøreretningen!
    Og hvis noen lurer på hvor alt søppel blir av så kan jeg fortelle at det blir dumpet i ørkenen utenfor Hurghada! Der bor og lokalbefolkningen i verre slum enn jeg noensinne har sett før, så never ever Egypt på oss, men skal du/dere dit; El Gouna er som sagt, var ihvertfall, en fredelig oase som det hadde null kriminalitet:)

Kategorier