Paris, dag 2: Ut på tur!

Hvert byområde har en sterk identitet som skiller dem fra hverandre på hvert sitt distinkte vis. Det er altså ikke bare død retorikk som er lekset opp i overpriste guidebøker for å selge til blåøyde turister.

Hvis man ikke følger med på kartet, så vil man bare ved å se på folkene rundt seg forstå at man har krysset en grense og entret en ny bydel. I et øyeblikk går du langs en fjong gate der alle de gamle damene du møter likner på Nora Brockstedt, men plutselig er du omgitt av urban ungdom med ustelte krøller og klær som ikke passer. Dette merket jeg spesielt da jeg dro for å oppsøke Parc de la Villette og Buttes Chaumont etter tips på bloggen fra Irene Toften og Synva Tufte. Etter et raskt besøk på Cité des Sciencces et de l’Industrie, labbet jeg i vei mot Buttes Chaumont. På veien rotet jeg meg bort i det som man på godt norsk ville kalt østkanten. Her var det ikke et smil å skimte på mils avstand og med mitt utbrettbare kart foran meg og speilreflekskameraet rundt halsen, følte jeg meg plutselig som en entrecôte i haifylte farvann. Heldigvis hadde jeg på meg den franskeste t-skjorten jeg kunne finne. Når jeg hadde staket ut kursen og pakket bort all turiststaffasjen, blandet jeg meg inn i mengden og virket med ett like fransk som nesa til Gérard Depardieu.

Å gå rundt i gatene i Paris gir deg nærkontakt med den bydelen du befinner deg, men det er først når du bytter fra frosk- til fugleperspektiv og kommer deg opp i høyden at du virkelig innser hvor omfattende og mangesidig byen virkelig er. Fra utendørsrestauranten Déli-Cieux i niende etasje på det gigantiske varehuset Printemps har du slående panoramautsikt over hele byen. Severdighetene som tidligere kun var ubesøkte ikon på et turistkart, vokser opp av det kaotiske havet av bygninger. Her skal jeg dog legge inn en advarsel: Ikke la deg lure av avstandene! Når du fra et utsiktspunkt får oversikt over f. eks Triumfbuen, Eiffeltårnet eller kirken i Sacre Coeur, ikke tenk følgende: «Jøss, ligger det så nærme? Men da går vi jo bare bort da!» Tro meg, du kan komme til å gå deg i hjel. Metroen tar deg hvor enn du vil raskt, enkelt og billig. Men hvis du liker å vandre med freidig mot, så er det absolutt også å anbefale. Selv elsker jeg å gå og forviller meg gjerne ut i ukjent farvann til fots. I løpet av en dag har jeg trålet meg fra kjente severdigheter gjennom trange smug og brede avenuer, til frodige parker og ukjente perler. Snør på deg dine beste tursko og legg i vei, det er så mye spennende å se underveis! Men angående avstandene altså, ikke si du ikke ble advart.

Og så en rask notis til alle dere franske hundeeiere der ute: Franske hunder bæsjer de også! Sånn, da burde ikke det være noe problem lenger.

  • Børre Falk Larrsen

    Mon Dieu. Herlig beskrivelse Pete. Cite er et fantastisk sted for barn i alle aldere. Selv om franskmenn ikke er like lekne som yanks og nordmenn.

    • Tusen takk Børre, det varmer et globetrotterhjerte :)
      Og helt enig, franskmennene holder seg mer i sæla enn “kulturløse” yanks ;)

  • Elisabeth

    Tusen takk :) Flytter til Paris om kun få dager så var utrolig moro å finne reisebloggen din:-) Kos deg på fortauskafeen, før du må komme hjem til kulden!

  • Elisabeth

    Hvor befinner den fossen som er på bildene seg?

    • Hei Elisabeth,
      Den befinner seg i Parc des Buttes Chaumont i 19. distrikt. Kan for øvrig melde om at dette svaret skrives fra en nydelig fortauskafé i Paris :)