Paris, dag 3: Sacre bleu!

Kjære dagbok, Da jeg hoppet av metroen i dag, befant jeg meg på Boulevard de Rochechouart. Her sto gateselgerne som sild i tønne og da vet man at man nærmer seg en skikkelig turistfelle.

I dette tilfellet var det den enorme kirken i Sacre Coeur. Utenfor kirken myldrer det av juggelselgere og skoleklasser på tur, inne i kirken råder stillheten. Man kan ikke annet enn å la seg fascinere av takhøyden i denne enorme kirken. Nå skal ikke jeg prate for andre, men jeg tror nok Jesus selv ville gitt tommel opp.

Heisann, her kommer det et lite stalltips. Skulle du føle for en liten matbit på din religiøse reise til Sacre Coeur, kan jeg lett anbefale Relais de la butte. Denne flotte lille restauranten ligger på vei ned fra Sacre Coeur med uteservering rett på Place du Tertre. Deilig mat, flott utsikt og kjempehyggelig betjening!

Men du, i dag klarte jeg å gå meg vill igjen… Full av pågangsmot staket jeg ut kursen fra Sacre Coeur på beste måfå og la i vei. Jeg ønsket å ta meg til Montmartre, for dette er et område jeg har hatt lyst til å besøke helt siden jeg for noen år siden så filmen Amelie fra Montmartre; kanskje min favorittfilm over alle. Med stjerner i øynene drømte jeg meg tilbake til filmen, helt overbevist om at jeg kom til å bruke formiddagen sammen med smilende montmartrere. Sammen skulle vi le av den klumsete assistenten til frukthandleren og diskutere meningen med livet til morgengry. Men akk. Retningssansen min viste seg å være like krøllete som håret til en fransk student og i løpet av kort tid hadde jeg endt opp i nok et østkantstrøk. Rakkern pokkern så lite trivelig det er å trekke langs toglinjene som en løsbikkje når man har forventet stripete gensere og sofistikert barteføring. Det er noe med den følelsen når du har klart å gå deg skikkelig vill. Det er litt spennende, mest gøy, men også en anelse ufint. Dette kjære leser, er grunnen til at jeg ikke har flere flotte bilder å by på i dag.

I skrivende stund sitter jeg på en herlig utendørskafé like ved Place de la Sorbonne og gjør meg klar for avreise. Det har vært noen fantastiske dager og alt jeg kan si er at 3 dager er alt for lite. Jeg kunne vært her i ukesvis og fortsatt vært sulten på mer. Hver gate er en opplevelse, hver bydel en egen verden. Paris er en komplett fargepalett, et spekter av inntrykk som går langt utover hva en stakkars tekstforfatter klarer å skildre på bare noen få dager. Og slik er det nok med alle storbyer. De har så mange historier å fortelle, så mye å oppdage, en verden full av muligheter som bare ligger der og venter.

Her skulle jeg egentlig avsluttet med en svulstig sammenlikning av tenningen av den olympiske ild og min nyanskaffede interesse for storbyreiser, men det kan vel være greit å ikke gå helt av skaftet heller. Så da sier jeg heller takk for meg og bon voyage!

  • Børre Falk Larrsen

    Takk for poetisk fremstillelse av inntrykkene. J’aime bien les Parisiens, og vil snarligen walk those strreets myself. Hva er feil med vår i Parris….rrien mon ami, rien. Tips. Mange brra apps dfor turristerr som ikke vil gå seg vill,….men det tarr jo bort litt sjrme og spenning ved å være fremmed i stor by.

    • Haha, du har evig rett Børre. Hadde en kart-app, men slettet den faktisk første dagen. Og hva gjelder mine ufrivillige safarier i ukjent farvann, kan jeg bare si: je ne regrette rien ;)

      Takk for følget, compagnon.