En skeptiker på cruise

Rike amerikanere, korte havnebesøk og stressende utflukter. Fordommene mot cruiseferie er mange, men stemmer de overens med virkeligheten?

Tekst: Anna Hagberg (teksten har blitt forkortet)

Cruiseverdenen har lenge vært en sort flekk på kartet mitt. Skulle jeg dra på cruise? Nei takk, det er bare for amerikanske pensjonister med litt for tykke lommebøker og lilla hår. Cruise er vel ikke noe for en kvinne i 30-årsalderen?

Så feil kan man altså ta. Cruiseferier er en av de raskest voksende reiseformene på verdensbasis og etter en uke på et av verdens største cruiseskip forstår jeg hvorfor Jeg innså ganske raskt at min oppfatning av den klassiske cruiseferien ikke stemmer i det hele tatt. Passasjerene er en herlig blanding av nasjonaliteter, kulturer, religioner og aldre, og for en overkommelig sum kan man få en svært innholdsrik ferie.

Å stå i Barcelonas havn er en mektig følelse. Foran meg ligger Liberty of the Seas, skipet som skal være mitt hjem den kommende uken. Jeg kan ikke la være å bli imponert over størrelsen. Skipet er ett av verdens største fartøy, og i loddrett stilling er hun høyere enn både Eiffeltårnet og Chrysler-bygningen. Som om det ikke er nok har hun kapasitet til nærmere 6000 passasjerer, hvorav omtrent 2000 er besetningen.

Skipet Liberty of the Seas.

At det er febrilsk aktivitet i havnen er ikke så rart. Når nærmere 4000 passasjerer skal sjekke inn og gå om bord samtidig er det mye som skal klaffe – det høres ut som en oppskrift på kaos. Men det hele skjer knirkefritt. Mektig imponert og litt overrasket over hvor smidig personalet håndterer det logiske puslespillet setter jeg kursen mot landgangen.

Å gå om bord er som å stige inn i en helt ny verden. Royal Promenad, skipets hjerte og handlegate, er lengre enn en fotballbane og har butikker, kafeer og barer. Noen etasjer opp finnes treningsstudio, barneklubb og spa. Her er også de store bassengområdene. Jeg var sikker på at det ville være muligheter for aktiviteter om bord, men at det skulle være kasino, teater, skøytebane, klatrevegg, løpebane, surfesimulator og golfbane? Det var mer enn jeg forestilte meg.

Fra dag én innser jeg at jeg ikke kommer til å være sulten om bord. Det er flust av restauranter og mattilbud. Maten er god, og jeg finner raskt noen favoritter, men høydepunktet er The Main Dining Room. Denne treetasjes restauranten prydes av krystallysekroner, kandelabre og hvite duker. Maten er utsøkt og servicen upåklagelig. Det er også her man spiser middag etter Captains Cocktail Party som finner sted en gang i uken. Denne tilstelningen er et must. Allerede på ettermiddagen begynner den forventningsfulle feststemningen, og alle piffer seg opp litt ekstra. I løpet av kvelden skal det tas bilder med kapteinen, skåles i champagne, mingles og spises. Jeg betrakter først det hele utenfra, for så å innse hvor trivelig det faktisk er å delta i festlighetene. Så utypisk og litt overfladisk – men samtidig helt herlig og glamorøst.

Alle cruiseskipene har hyggelige handlegater med restauranter, kaféer og mye mer. Her er området “Central Park” på Oasis of the Seas.

Livet om bord er ellers avslappet og bekymringsfritt. Det finnes noe å gjøre for alle, og man velger akkurat det man føler for. Selv trives jeg best på dekk. Få opplevelser gir den samme frihetsfølelsen som å være til sjøs. Å speide utover havet, mot horisonten, det er en mektig og nærmest religiøs opplevelse. Spesielt i solnedgangen. Her kan jeg drømme meg bort i timevis.

Utnytter man tiden maksimalt under reisen kan man være med på uendelig mye. Utflukter er en stor del av opplevelsen, og Napoli, Provence, Villefrance og Firenze er bare noen av mulighetene. Jeg krydrer tilværelsen med et besøk i den evige by, Roma, og tar en utflukt til vakre Capri.

Sjeldent får man mulighet til å oppleve så mye på så kort tid som man kan på cruiseferier. For en nysgjerrig sjel som meg er det perfekt, men det er kombinasjonen av eventyr og avslapning som er det perfekte med reisen. At cruise ikke skulle være noe for meg får jeg visst ta tilbake. Og jammen er det noe i det de gamle sjømenn sier; Har man først begitt seg ut på sjøen én gang, så lengter man alltid tilbake etterpå.