Året var 1996, det var juni, og min tilkommende mann og jeg skulle reise på vår første tur sammen. Rent tilfeldig valgte vi Parga. Lite ante jeg da at jeg skulle oppleve ennå en forelskelse denne sommeren!
Dette innlegget er skrevet av gjesteblogger Bente Finstad
Flyplassen Preveza er den minste flyplassen jeg noen gang har vært på. Koffertene ble kjørt inn i den lille ankomsthallen på ei tralle, og det var bare å forsyne seg selv. Kjæresten min tok på seg jobben med å lesse av, og snart var vi på vei mot Parga.
Vi så det med en gang, da vi sneglet oss nedover mot byen, at dette måtte være noe helt spesielt. Det blå havet som sola speilte seg i, og husene i denne lille fiskerlandsbyen som lå mykt rundt havna og klatret opp mot borgen. Gatene var så trange at det forundret oss at det i det hele tatt gikk an å kjøre buss inn dit. Vi ble sluppet av ved en rusten, stor lastebil som hadde parkert for godt (den står der ennå). ”Leiligheten” vår var et lite krypinn med alt i et rom (unntatt et lite avlukke som var toalett). Et lite familiedrevet leilighetshotell med Pargas travleste gate som nærmeste nabo.
Fra de første steg i Pargas trange gater var jeg solgt. Jeg kjente hvordan denne lille byens puls plutselig ble min egen. Jeg merket at jeg smilte når jeg vandret mellom de små butikkene, og hvor fascinert jeg ble når plassen åpnet seg ved havna hvor alle båtene lå som perler på en snor og ventet på turistene. Noen få svømmetak fra havna lå den lille, hvite Maria-kirken, idyllisk plantet på kanten av den lille øya.
Og den sjarmerende byen hadde mer å by på. For å komme opp til den gamle borgen, fulgte vi den smale handlegaten, som etter hvert ble til brede trappetrinn. 86 trinn senere hadde vi flott utsikt over byen og naturen rundt. Borgen er et kapittel for seg selv, både når det gjelder historie og den fantastiske utsikten til alle kanter.
Da vi trodde at vi hadde sett alt, fikk vi oss en herlig overraskelse ved å rusle nedover på andre siden. Der lå den nydelige Valtos-stranden, innbydende med form som en halvmåne og plass nok til alle! Her skulle det ikke bli vanskelig å kose seg en ukes tid.
Og det ble en veldig fin uke i Parga. Det var sol og bad, romantiske middager og turer i nærmiljø og litt lenger unna. Og… vi kjøpte ringene våre her!
15 år senere
Vi har vært tilbake i Parga mange ganger. Vi har reist hit med barna våre, og tatt med familie og venner. Mange spør om vi ikke synes det er kjedelig å reise hit så ofte, men vi svarer at vi har ”hytte” i Parga. Den første spede forelskelse i vesle Parga by har utviklet seg til kjærlighet, både for oss og for denne, vår lille plass i verden. Parga er som vårt andre hjem. Det er rolig, gresk puls. Det er kjente, og etter hvert gode venner som hilser oss velkommen tilbake. En stor del av hjertet mitt blir alltid værende igjen i Parga når vi må reise hjem…
Har du også lyst til å oppleve pulsen i Parga? Klikk her.
Tweet
