Det finnes mange måter å oppdage Lisboa på. En av de beste er å hoppe på Elétrico 28, den karakteristiske gule sporvognen som har snirklet seg gjennom Lisboas bydeler i over 100 år.
Skrevet av: Kristofer Kebbon
I likhet med Roma er Portugals hovedstad bygget på syv høyder, noe som gjør at mange av byens gater er for bratte for vanlige kjøretøy. Derfor har Lisboa hele tre fjellbaner og en heis som knytter de forskjellige bydelene sammen. Og så har vi sporvognene. Det finnes fem linjer, men den mest klassiske er nummer 28. De moderne sporvognene klarer ikke å navigere i de skarpe svingene og bakkene på ruten gjennom byens historiske sentrum, så det er bare enkeltvognene fra 1930-tallet som kjører her. Sporvogner som befinner seg på museum de fleste andre steder, men her er de en viktig brikke i byens kollektivtrafikk.
Nr. 28 kjører forbi flere av Lisboas mest spennende severdigheter, og mange ukjente perler. Underveis får du en sniktitt på hverdagslivet og byens sjel. Kjøper du en 24-timers billett er det enkelt å hoppe av og på når du vil. Litt som en Hop On Hop Off-buss, men mer sjarmerende og med færre turister om bord. Men når det er sagt – dette er ikke fremkomstmiddelet for deg som foretrekker kollektivtrafikk som ikke avviker fra tidstabellen med en eneste millimeter. Liker du derimot sjarm og personlighet er sporvognen en herlig opplevelse.
Martim Moniz: Ta plass!
Lisboa er turistvennlig uten å være tilrettelagt. Vakkert, litt slitt i kantene, og sjarmerende som få. Akkurat det samme kan sies om de gamle sporvognene. De knirker, knaker og skramler seg gjennom trange smug og over store, mosaikkdekorerte torg, opp og ned bakkene, forbi vakre husfasader og langs de hvite, steinlagte fortauene.
Elétrico 28 går fra torget Martim Moniz midt i byen. Det ligger et utmerket hotel like ved: Hotel Mundial. Der bor jeg, og her begynner mitt sporvogneventyr. Det første som slår meg når jeg går om bord er den sjarmerende treinnredning som gir meg en følelse av å ha reist tilbake i tid. På veggen bak føreren står det at vognen har plass til 20 sittende og 38 stående passasjerer, men vi er langt flere om bord.
Alfama: Bydelen fra Middelalderen
Vi legger Martim Moniz bak oss og ruller varsomt via Graça og videre til Alfama, Lisboas eldste bydel. Her venter koselige og til tider labyrintiske gater. Husene står tett i tett i de bratte bakkene nedenfor borgen Castelo de Sao Jorge, og vasken henger til tørk over gatene i beste Lady og Landstrykeren-stil.
Har du lyst til å beundre de vakre flislagte veggene i kirken São Vicente de Fora hopper du av på holdeplassen med samme navn. Og hvis du er her på en lørdag eller tirsdag må du ikke gå glipp av Feira da Ladra, et stort loppemarked som har blitt arrangert i uminnelige tider på Campo de Santa Clara like ved. Her kan du kjøpe, eller selge alt mulig.
I Alfama ligger det mange spennende restauranter og butikker, og ofte i form av – bokstavelig talt – hull i veggen. Gå heller ikke glipp av Sé-katedralen med sine staselige kirketårn. Liker du gode utkikkspunkter kan du ta med deg kameraet opp på Largo das Portas do Sol eller Miradouro de Santa Luzia. Orker du å ta deg hele veien opp til borgen vil du bli belønnet med kanskje byens beste utsikt.
Baixa: Den nedre bydelen
Trikken skrangler videre nedover skrånende gater, og plutselig runder vi et hjørne og er tilbake i Baixa, den “nedre byen”, Lisboas downtown og kommersielle sentrum. Her er det mye å se, så jeg hopper av på Rua da Conceição og tar meg tid til å utforske bulevardene, gågatene og torgene.
Avenida da Liberdad, Rua Augusta, Rossiotorget og Praça do Comércio har vakker arkitektur, statuer og fontener. Et annet must er den vakre, nygotiske Santa Justa-heisen som tar deg fra Baixa og opp til bydelen Bairro Alto som ligger høyere. På plattformen der oppe venter en fantastisk utsikt.
Chiado: Kultur og arkitektur
Fra Baixa klatrer sporvogn 28 oppover mot elegante, sofistikerte Chiado. Her ligger det teatre, bokhandlere, trivelige kafeer, gallerier og merkebutikker. Her kan du ta en pause på det livlige torget Largo do Chiado og la deg fascinere av folkelivet, art noveau-fasadene og kanskje ta en kaffe på en av byens mest kjente kafeer: A Brasileira.
Bairro Alto: Bohemkvarteret
Sporvognen klemmer seg inn i de smale gatene og videre opp i høyden. Bairro Alto er en av de høyeste beliggende bydelene i Lisboa, og utgjør bohemkvarteret. Tradisjonelt var det byens kunstnere og forfattere som bodde her, og i dag har kvartalet en av de høyeste bar-tetthetene i Europa, med små barer overalt langs de snirklete brosteinsgatene. Baixa er kanskje livligst på dagtid, men det er her det skjer på kveldstid.
Bairro Alto byr på intenst og uhemmet uteliv. På trendy Rua do Norte ligger små, kule butikker og koselige jazzbarer tett i tett, ispedd en og annen kubansk bar der salsamusikken strømmer ut av vinduene. Når jeg prøver å bestille en take away-kaffe blir jeg møtt av uforstående blikk. Men en take away-caipirinha? Ikke noe problem! Så er det bare å mingle videre i folkemylderet i gatene.
Prazeres
Hvis det er litt tidlig for caipirinha og du heller vil se mer av Lisboa, er det bare å hoppe om bord på nr. 28 igjen og la den ta deg med til Prazeres. Da passerer du både parlamentsbygget i São Bento og basilika-kirken i Estrela. Tar du sporvognen helt til endestasjonen kan du besøke den praktfulle kirkegården Cemitério dos Prazeres. Den er nesten som en liten by i seg selv, og blant annet finner du Europas største grav her. Vel verdt et besøk, og før du vet ordet av det sitter du på trikken igjen, på vei tilbake til de mer livlige delene av byen.
