Gjesteblogger: Christina Parker oppvokst på Sunwing

Jeg skal ikke skryte på meg å ha gått ni måneder med hovne føtter og hetetokter for så å bringe et hylende lite vesen til verden. Jeg skal ikke skryte på meg å være ekspert på barn, og jeg skal ikke skryte på meg å huske hvorfor jeg for 20 år siden løp rundt og elsket neonfarger mer enn alt i verden. Det jeg derimot kan skryte på meg, er å være oppvokst på Sunwing.

Min mor har fortalt meg at jeg var fersk fra pressa første gang jeg tilbragte ferien på ett av de mange blå, hvite og oransje hotellene. Jeg var ikke engang ett år gammel og fullstendig umulig å legge om kvelden. Og kanskje jeg ikke husker å ha laget et helvete for mine nybakte foreldre, men jeg er ganske sikker på at jeg husker enhver ferie siden den gang. Noen dro på hytta på fjellet – min familie dro til Syden og bodde på Sunwing.

For Sunwing er ikke bare et sted der voksne kan slappe mens de vet at barna kan løpe rundt i trygge omgivelser. Sunwing er PARADIS for unga! Jeg hang på gjerdet utenfor MiniLand på Sunwing Arguineguin, Gran Canaria før jeg var gammel nok til å være med de kule kidsa, og jeg var førstemann inn døren den dagen jeg fikk lov. Det er vel og merke noen år siden, men den oransje klubb-capsen jeg fikk tildelt ble fort en del av favoritt garderoben – til min mors store fortvilelse. Dere skjønner, jeg var et ekte charterbarn med alt som hører til: fem blomsterkranser rundt halsen og en rompetaske med bilde av Mallorca på? JA TAKK!

Basseng så store at man bruker dager på å svømme fra ene enden til den andre, “vattengympan” der jeg med voldsom entusiasme var drukningsdøden nær i et forsøk på å veive med armer og bein, og ikke minst en barnemeny som var så perfekt at selv et småspist pikebarn ble rullende mett.  Alt dette er en del av mine barndomsminner i paradis. Ingen andre hoteller var rett og slett morsomme nok for lille meg.

Min første av mange scene opptredener fant sted en varm sommerkveld under discokula på Sunwing Alcudia, Mallorca. Iført en julenisse parykk, glinsende blå vest og utgåtte Betty Boop sandaler sang jeg som om det skulle vært det siste jeg gjorde. Som journalistikk student kan jeg også sette på CV-en at jeg på Sunwings radio erklærte at min store drøm var å jobbe i barnehage. Dette stiller jeg meg noe uforstående til den dag i dag, og beklager til min mor og far for noe dramatiske beskrivelser og deres medfølgende forlegenhet.

Sunwing, uansett hvor i verden jeg befant meg, var alltid som å komme til en stor lekeplass. Kjetil i filmen UNO ville ha ”toooo iiiis”, jeg skulle ha fem – hvert dag. Ja vel, så ble jeg både solbrent og utslitt, men et utslitt barn kan også være en velsignelse når en god flaske rødvin er kommet på bordet og det er tid for voksentid. Kanskje sitter du og titter opp på vinduet der din lille skatt ligger i dyp søvn og drømmer om at morgendagen skal bringe kanskje SEKS is, og nok timer i vann til at tærne har på magisk vis blitt til svømmeføtter.

Selv med sand i ørene og rommet full av oppblåsbare badedyr, er det én ting som gjør Sunwing fantastisk for meg. Man kan undres over hva som kom først: høna eller egget – SHOW på Sunwing, eller min dypt religiøse kjærlighet for all things SHOW! Hver showkveld satt jeg og mine nylig anskaffede lekekamerater som tente lys på første rad for å se våre store idoler opptre. Jeg takker Sunwings show for mine gode ABBA-kunnskaper og evne til å synge til sanger som toppet hitlistene lenge før min tid. Sunwing får selvfølgelig også skylden for min fascinasjon for paljetter og synkronisert dans.

Søstrene Parker gira før show og middag

Men vet dere hva som kanskje er det mest fantastiske med det hele? Min kjære mor og far visste at jeg hadde tidenes ferie hver eneste gang vi sjekket inn. Hvilket land eller hvilken øy betydde lite. De visste at de slapp å underholde meg, for det fantes mer underholdning på Sunwing enn en liten kropp kunne makte å få med seg. Og vi nordmenn betaler ikke tusenvis av kroner for at kun de små skal ha det gøy, for vi liker også å kose oss, selve etter passerte 30. På Sunwing visste de at også de kunne slappe av, more seg med venner, og spise god mat.

Senest i februar 2011 var jeg på Sunwing Arguineguin på Gran Canaria. På en overraskelsesvisitt til mine foreldre og min syv år yngre søster tilbragte jeg noen deilige dager på samme stedet jeg har vært så mange ganger før. Det var rart, spennende og nesten som å være liten igjen, der jeg så barna løpe lyriske etter vingvertene med like tskjorter. Det var deilig å spise god mat og drikke isende kald vin i solen, kjøpt rett fra Supermercadoen i underetasjen. Det var befriende å synge høylytt med når låter av ABBA og Aha ble fremført på scenen.

Men vet dere hva som var best av alt? Best av alt var følelsen av å komme HJEM. For Sunwing er like bra som hjemme – bare at jeg er i Syden.

Fra balkongen på Sunwing Arguineguin

  • Tove Stalheim

    Hei Christine Parker. jeg har lest historien din om Sunving Resort,og det er slik meg og min forlovede føler det også når vi kommer til Sunving Resort Kallithea på Rhodos.
    Jeg traff min forlovede hos min veninnes eksmanns 50 års dag November 1996,da var jeg skilt fra min mann i 1994 etter nesten 20 års ekteskap og 4 barn.Det ble kjærlighet ved første blikk, og etter at vi hadde vært sammen en stund spurte han meg om jeg hadde lyst til å reise til Rhodos,for der hadde han vært med 2 av barna sine etter han ble skilt.
    Og jeg sa selfølgelig ja.Jeg var ikke så veldig bereist,så dette ville bli en ny opplevelse for meg.Så i August 1997 reiste vi for første gang til Rhodos Vi har vært på forskjellige turer som hotellet har arrangert,blant annet på Symi. Det er en øy med kun 500 innbyggere, men en koselig sådan.
    En annen øy er Tilos. Den besøkte vi for 2 år siden,det var en veldig spesiell liten øy,men søker du rekreasjon for sjel og sinn er det rett plass. Vi skal ned der i år også.
    31 Juli reiser vi ned der for 15 gang på samme hotell. Noen synes vi er veldig kjedelige som ikke reiser andre steder,men vi er begynt å bli kjent med de på hotellet,og vi har blitt invitert hjem til noen av dem ,og noen sier til oss at vi er grekere,så vi føler at det er vårt andre hjem.
    Så jeg skjønner godt hva du mener Christine. Ha en riktig god helg,og en riktig god sommer. Med vennlig hilse Tove Stalheim hjemmeboende i Bergen.

  • Gulli

    Åhhh…så HERLIG!!! Akkurat hva jeg ønsker at min sønn skal ha av minner! Om 2 uker skal han på sin 6. tur på Sunving – 5 år gammel! Han har snakket om disse feriene siden han var 2,5 år – husker masse allerede. Håper minnene hans blir like gode som dine <3