Gjesteblogger: Kari Mos romantiske eventyr i Roma!

Jeg var skilt og alene med 2 nydelige guttunger på 5 og 8 år.

Det gikk i klesvask, oppvask, rydding og jobb hele døgnet, føltes det som.

Selv om barna var de snilleste og skjønneste i hele verden, var jeg konstant sliten og trøtt, med ikkes spesielt velstelt hår, eller lekre nye klær.

Alt jeg hadde av penger gikk til hus og hjem og forsørging av oss 3 i den lille familien. Det var ganske tøffe tak.

Så plutselig, som lyn fra klar himmel kom min mor med et overraskende forslag: Her har du penger til en langhelg i en eller annen storby du har lyst å besøke.

Når du har bestilt tur og planlagt når du vil dra, gir du meg beskjed, så kommer jeg og passer barna ! Jeg ble helt sjokkert, for hun var ikke typen til å oppfordre til egentid og luksus. Heller tvert i mot ! Jeg var oppdratt til å være snill og omtenksom mot alle andre enn meg selv.

Slik endte jeg opp i Roma, alene en langhelg. Ikke noe jeg egentlig turde å gjøre, men det var en stor drøm å få se Roma.

Så nå satt  jeg der på det lille gjestegiveriet Casa del Fiori, like ved det sjarmerende torget Campo de Fiori.

Det mest romantiske sted på jord, alene. Ingen andre venninner kunne bli med, og nå var det ingen vei tilbake.

Jeg sukket litt oppgitt, der jeg satt på sengen. Skulle jeg tørre å gå ut alene for å spise middag, så var det bare å stramme seg opp. Jeg tok på meg en søt sommerkjole, som var den eneste nye tingen jeg hadde investert i på lenge. Håret var nyvasket og ansiktet nysminket, og jeg kjente på meg at jeg så litt bedre ut enn på lenge.

Jeg hadde akkurat spist ferdig verdens beste pasta med scampi og satt med vinglasset mitt og kikket på alle menneskene som gikk forbi. Da stod det plutselig en veldig kjekk mann foran bordet mitt og lurte på om han kunne få sette seg ned ? Han presenterte seg og sa han bodde på samme gjestegiveri og lurte på om jeg var alene. Han var også alene og lurte på om han kunne få spandere et glass vin på meg.

Jeg hadde tenkt å si nei, for jeg er ganske sjenert, men han smilte så fint og så skikkelig snill og høflig ut.

Han kom også fra Norge, men kunne lurt meg godt med sitt italienske utseende. Han hadde italiensk far og hadde bodd mye i Italia, men var halvt norsk og nå var han på forretningstur tilbake til gamlelandet sitt.

Vi fant tonen med en gang og han tok meg med på noen fantastiske dager i Roma. Vi ble som to nyforelskede tenåringer som tuslet rundt i gatene i flere dager, kikket på alle de vakre byggene, utforsket små smug og trange gater, hoppet over de største turistfellene og spiste den berømte gelato-isen foran Fontana di Trevi. Jeg trodde ikke det fantes gentlemen som ham i verden. Det var som om jeg var med i en gammel sort-hvitt film der helten er alt du har drømt om. Og da vi skulle skilles siste dagen, hadde han kjøpt små fine gaver til både meg og barna.

Han spurte om vi kunne treffes i Norge når han kom hjem, siden han skulle være en periode og jobbe i Roma. Og jeg kjente at det var ingenting jeg ønsket mer, enn å være mer sammen med denne utrolige mannen. Han fikk frem nye sider hos meg jeg ikke ante jeg hadde, og øynene mine strålte som tusen stjerner når han så på meg. Det føltes som om ingenting var umulig å få til i hans nærvær.

Da vi sammen dro tilbake til Roma året etter på sommerferie, gikk han ned på kne foran Fontana di Trevi, som jeg er så glad i, og fridde med en nydelig diamantring ! Og nå mange år etter, kan jeg fortsatt kjenne hjertebank bare jeg ser på den vakre, kloke og spennende mannen min !

 

Vil du være Vings gjesteblogger? Da har du muligheten til å vinne et gavekort på 10.000,-. Les hvordan du blir vår gjesteblogger her

  • Anne-Karin Kristiansen

    Jeg er ikke å bevandret i dataverdenen og blokkside har jeg ikke. Vil likevel gjerne skrive en kommentar og fortelle når vi kommer tilbake fra Roma

    • Hei Anne-Karin, Send en e-post til sf@ving.no. Så skal jeg publisere historien din fra Roma på blogg.ving.no. Da er du også med i en konkurranse om et gavekort på 10.000,- Mvh Sophie