Gjesteblogger Cathrine Løvaas skriver om hvordan hun havnet på Maldivene ved en tilfeldighet.
Jeg heter Cathrine, er 38 år og singel. Derfor tok jeg med en kamerat på tur i sommer. Jeg hadde penger og trengte selskap og han var blakk og ville vekk. Jeg endte med å bestille tur til oss til Kuredu Island Resort på Maldivene.
På vei til Kuredu Island.
Første opptur
Flyturen nedover er lang. Det kan man innstille seg på med en gang. Vi fløy via Berlin og Abu Dhabi. Når man kommer frem til Male, som er hovedstaden på Maldivene må man ta et sjøfly derfra til den øya man skal bo på.
Første opptur på turen kom allerede på flyplassen i Male. Vi måtte vente litt på sjøflyet vårt og ble med en gang geleidet inn i en egen lounge der det ventet hyggelig betjening med iskalde kluter som vi kunne avkjøle oss med. Kald drikke og liggestoler på terrassen var det også. Vi følte oss vel ivaretatt.
Da vi endelig steg i land på Kuredu Island, visste jeg hva som ventet. Jeg hadde ikke fortalt kompisen min om dette. Inne mellom trærne stod det trommeslagere og trommet og sang for oss som velkomst. Kompisen min ble helt satt ut og hans første reaksjon var: ”Hit skal vi tilbake”. En god reaksjon for stedet etter å ha vært der i fem minutter.
Vår egen bungalow
Vi fikk vår egen lille bungalow nede på stranda. Et søtt lite hus, med solstoler på terrassen og bad og toalett i bakgården, men likevel godt skjult slik at privatlivet var ivaretatt. Det var selvsagt aircondition og minibar. De nesten usynlige renholderne var innom flere ganger om dagen og byttet håndklær og fylte opp minibaren.
Bungalowen vår.
Bryllupsøya
Kuredu befolkes av turister som er på bryllupsreise eller som ofte feirer et eller annet jubileum. Noen gifter seg også her i et eget lite tempel på stranda. På Kuredu treffer man ingen fulle mennesker slik man noen ganger gjør i bargatene i Syden og man holdes heller ikke våken til langt på natt av dunkende musikk fra noe diskotek.
Man ser derimot lykkelige mennesker, men det må sies at er man ikke der kan man lett tenke at ”det der vil jeg også ha”.
Takk for turen!
Kompisen min kjørte ego-løpet og meldte seg på dykkerkurs mens vi var der. Han forsvant ut på sidelinja og var borte på dykking hele den siste uka. Han sov lenge hver morgen, var aldri med på frokost og stod sjelden opp før 14-15 på ettermiddagen. Lite romantikk i luften altså. I tillegg hadde jeg akkurat mistet min mor i kreft og jeg var ulykkelig forelsket i eksen min hjemme og ble sittende å sture. Hele romantikk-øya ble på sett og vis bare kvalmende og jeg var sentimental og syntes synd på meg selv.
Fantastiske Maldivene ga meg masse inspirasjon.
Inspirasjonen kommer på Kuredu!
Litt av intensjonene for min egen del var å få inspirasjon til å skrive mens jeg var der og oppi hele den dumme situasjonen med kjærlighetssorg og alt det andre. Så jeg satte jeg meg ned for å skrive vekk frustrasjonen. Jeg var på stranden og solte meg og skrev så blekket skvatt. På et eller annet tidspunkt gikk det opp for meg at slett ikke alle fikk den muligheten jeg hadde her. Ikke alle kunne dra til Maldivene og her lå jeg og sturte. Så stemningen steg og jeg tok inn over meg at dette var et helt perfekt sted å skrive på boka mi.
Det var tross alt så utrolig mye å se og oppleve her. Rundt oss sprellet gekkoer, det fløy hvite papegøyer over hodene våre på dagtid og svarte flaggermus nattestid. Små krabber pilte mellom tærne våre, og på stranda møtte vi flere ganger stork. I havet så vi skilpadder, rokker, og hai.
Lykke kommer når man minst venter det
Vi fikk sett delfiner og tusenvis av ulike fisker i alle slags farger. Alle disse skapningene var fantastiske, men for min del toppet dette seg den natta jeg satt alene på stranda. Det var helt mørkt, det var stjerneklart og 30 grader. Jeg lå med halve kroppen ute i vannet da morilden rundt meg plutselig begynte å blinke. Morild er en type plankton som lyser av seg selv i vannet på nattestider som følge av å ha tatt opp energi fra sola på dagtid. Morild og stjerner gikk i ett, og et lite magisk øyeblikk var jeg alene i hele verden. Jeg tok meg selv i å le høyt og akkurat der og da spilte det ingen rolle om ingen delte øyeblikket med meg for det var pur lykke uansett. Etter turen til Kuredu skjønte jeg at paradiset kun kan finnes på innsiden. Det blir bare litt mer perfekt om vi tar inn over oss det vakre rundt oss.
Cathrine Løvaas
Tweet
