All fager beskrivelse og reklame til side. Cuba er ikke verdens enkleste øy å reise rundt på. Spesielt ikke når du pakker fire barn, mann og bestemor i bagasjen, og planlegger en rundreise.
…men det er en reise som gir deg muligheten til å oppleve høydepunktene dette fantastiske og kontrastrike landet har å by på, samtidig som du får nyte det avslappende strandlivet.
Vi bestilte en to-ukers tur med Ving, men bodde privat på såkalte casa particulares (hjemme-hos-hotell) og reiste rundt på egen hånd med minibuss og egen sjåfør. Cuba er ikke akkurat kjent som infrastrukturens høyborg, og med begrenset tilgang på internett for kubanere flest og dertil manglende informasjon om landets fasiliteter fra Norge, er mulighetene for å bestille hotell og planlegge reisen selv på nettet, heller begrenset.
Men det Cuba mangler av infrastruktur og matriell standard tar kubanerne igjen i ukuelig optimisme og oppfinnsomhet, og det meste lar seg fikse. Det må likevel nevnes at det er en klar fordel å beherske spansk dersom du ønsker å reise rundt på egen hånd.
Reiserute: Tre dager i Varadero, videre til Santa Clara, én uke i Trinidad, videre Cienfuegos og til slutt – fire dager Havanna.
Varadero
Varadero er først og fremst kjent for sine fantastisk flotte strender, og de skuffer på ingen måte. Her er det hvite korallstrender, rosa soloppganger og avslappende badeliv for alle penga. Stranden er et aldri så lite eldorado for unger og voksne som liker å dra på oppdagelsesferd. Det var Cubas rike familier som i 1870-årene falt for den vakre strandlinjen og bygde sine sommerhus her – vakre, to-etasjers trevillaer tydelig inspirert av datidens arkitektur fra sørstatene i USA. Det kanskje mest spektakulære – Xanadou – ligger ved Varadero International Golf Club.
Tips! Kapre en gammel amerikaner, og opplev solnedgangen over halvøya fra en åpen kabriolet. Kjør til Xanadou og ta en kveldsdrink eller en tucola (kubansk cola) i toppetasjen. Baren er gammel storhet i ordenes rette forstand, utsikten spektakulær. Og ja, barn er velkomne!
Vi kjører sørover
Gamle traktorer fra 50-tallet, hester i hopetall og hyppige verdensrekordforsøk på hvor mange mennesker som lar seg presse inn i en gammel Ford – dag 4 gikk turen sørover fra Varadero til Trinidad på sørkysten av Cuba. Vi suste gjennom sukkerplantasjer og frodige mangolunder. Cuba er fantastisk og absurd på samme tid med sine to valutaer, imponerende spor etter kolonitidens rikdom, livsbejaende kultur, propagandaplakater, russiske halvferdige kjernekraftverk og høyt utdanna befolkning der mange mangler det meste.
Santa Clara
Santa Clara ligger på veien ned mot Trinidad og sørkysten, og Che Guevara-mausoleet her et obligatorisk stopp når man er på Cuba. På denne storslåtte plassen brenner en evig flamme foran de jordiske restene av revolusjonsikonet Che Guevara og 38 av geriljasoldatene som delte hans skjebne i Bolivia. Mange kubanerne valfarter til plassen i evig respekt, og det er også et obligatorisk med et besøk for alle kubanske skoleklasser. En av mine små gjorde et ikke fullt så ærefullt oppdrag i blomsterbedet rett ved monumentet, mor ble lettere hektisk, og familien Griswald kjørte videre.
Trinidad
Trinidad står på UNESCOs verdensarvliste og har vakre pastellfargede hus med smijernsgitre og brosteinsgater. Flere av husene her ble oppført av byens sukkerbaroner på 1800-tallet, og vitner om stor og ekstravagant rikdom. Mye av rikdommen kom fra utbytting av slaver på de omkringliggende sukkerplantasjene, og tradisjonen med smijernsgitre på vinduene var etter sigende for å beskytte seg mot et eventuelt slaveopprør.
I dag er byen et ypperlig sted å reise med barn ettersom store deler av sentrum er bilfri. Byen har også mange flotte og barnevennlige museum og et blomstrende kulturliv. Hver kveld er det salsa, son og fest på torget, og her deltar alt som kan krype, gå og vrikke på hoftene.
Trinidad ligger bare en 10 minutters biltur med gammel amerikaner fra Playa Ancon, og er ellers omgitt av flott, frodig og variert natur. Her kan du blant annet dra på ridetur blant sukkerplantasjer og kaklende høner på den kubanske landsbygda – det gjorde vi!
Hele familien gikk også på privat salsakurs – til og med småknottene og bestemor lot seg lure ut i valsen. Den erfarne danseinstruktøren kastet på sine mørke lokker, så bestemor dypt inn i øyene og hvisket takten – uno, dos, tres, quatro. I løpet av uka vi tilbrakte i Trinidad dro vi også på katamarantur til den ubebodde (dersom man ikke regner med de enorme igunanene og en mengde ekornrotter i hundestørrelse) paradisøya Isla Iguana. Øya var et paradis for unger med konkylier så store som honningmeloner og et fugleliv som kunne fått enhver ornitolog til å gro vinger.
Cienfuegos
Cienfuegos står også oppført på UNESCOs verdensarvliste. Utover å være en flott by med neoklassisk arkitektur har Cienfuegos et rimelig sympatisk delfinarium. Her fikk ungene oppfylt drømmen om å svømme med delfiner.
Havanna
I Havanna bodde vi på hotellet Tryp Habana Libre – hotellet som var som Fidel Castros hovedkvarter i årene rett etter revolusjonen. Havanna er et herlig virvar av gamle amerikanere, coco-taxier, hestedrosjer, revolusjonspropaganda, turister, vakker, majestetisk og forfallen arkitektur, pågående restaurering, dominospillende menn, turister og gateselgere. Kubanere er veldig glade i barn, og Havanna er intet unntak. Byen har mange flotte torg der man kan slå seg ned, spise en is, se på unger som spiller fotball i gatene eller høre på salsatoner.
Høy sjøsprøyt langs Havanas havnepromenade Malecón danker ut hvilket som helst badeland.
